Lestadius luonnontieteilijänä
Lars Levi Laestadiuksella oli yli 6500 kasvin herbaario. Perunkirjoituksessa sen markkinahinta oli 200 riikintaalaria. Hinta vastasi neljän hevosen hintaa. Herbaarion tieteellistä arvoa ei otettu arvioinnissa huomioon, vaikka siinä oli kasveja Ruotsin, Suomen ja Norjan kaikilta kulmilta.
Laestadiuksen kasvit joutuivat Jyväskylään ja vuonna 1962 kasvitieteilijä Eero Valovirta Jyväskylän yliopistosta sai ne käsiinsä, kun ne olivat menossa roskiin. Hän sai pelastetuksi kasveista 200 yksilön herbaarion. Muut olivat olivat tuhoutuneet murusiksi. Jäljellä olevat 200 kasvia olivat, kuin vasta prässättyjä ja ovat nyt Jyväskylän yliopiston suurimpia aarteita.
Lestadius kirjoitti vuonna 1839 kasvikirjan latinan kielellä. Siitä on ilmestynyt kirja ruotsin kielellä vuonna 1993 ja suomenkielinen kirja vuonna 2001.
(Tiedot Suomenmaa 24.5.2002)
Lars Levi Laestadius ut i naturen
Lars Levi Læstadius - en av Nordkalottens første botanikere
(basert på en artikkel av Klaus Høiland i Dag og Tid, 1996)
NRK1 (Ut i naturen) sender 6. januar 2000 et program om naturforskeren Lars Levi Læstadius. Grunnleggeren av den religiøse læstadianerbevegelsen var nemlig også en fremragende naturforsker og blant annet en av pionerene i utforskingen av plantelivet i nord. Vi presenterer her litt bakgrunnsstoff om denne mindre kjente siden ved presten Læstadius.
Læstadius var bærer av det vi kan kalle "Den svenske botanikartradisjonen". Denne startet med fader Linné på 1700-tallet og fortsatte langt opp i det 20. århundre, også i Norge. Disse botanikerne reiste rundt i Skandinavia med botaniseringskassa, plantepressa og notatboka, helst der ingen andre botanikare før hadde vært, samlet og satte navn på planter, og noterte naturforholdene på voksestedene. Selv dagens botanikare står i gjeld til disse pionerene, blant annet fordi de fylte de ulike universitetsmuseene med verdifulle plantesamlinger. Om Læstadius er det blitt sagt: "Kanske den av alla svenskar som fått mest i arv av Linnés geniala ögon."
Det var den berømte svenske botanikeren Göran Wahlenberg som på sett og vis var læremesteren til Læstadius. Wahlenberg hadde botanisert mye i Nord-Skandinavia. Han kan trygt kalles den første som virkelig gjorde plantelivet i Nord-Sverige og Nord-Norge kjent, blant annet i sitt epokegjørende verk "Flora Lapponica". I 1822 fikk Læstadius være med han og samle planter i Skåne. Her lærte han mye om botanikk. Denne kunnskapen tok han med seg nordover til sin berømte prestegjerning i Karesuando fra 1826 til 1848. På sine lange prestereiser i Lappmarkene samlet han inn planter i tusentall. Han sendte de pressete plantene for å selge dem til svenske og utanlandske museer. Dette gav et kjærkomment økonomisk utbytte til en raskt voksende familie (det ble i alt 15 barn). Men han byttet også pressete planter til seg. Disse brukte han til å sammenlikne sine egne funn og bestemmelser med. Han interesserte seg spesielt for artane innan vier og bjørk, et av de vanskeligste temaene i botanisk systematikk.
Som følge av disse og tidligere reiser i samme trakter, fant han to av Nord-Noregs merkeligste planter. I 1825 vandret han over fjellet frå Sverige til Saltdal. Sør for Sulitjelma, på en slak rygg ved Balvatn på norsk side, fant han en plante som liknet bergfrue, men som han straks skjønte var noe annet. Dette var første funn av bergjunker i Norge. Siden er den funnet flere steder på norsk (men ikke svensk) side i fjellområdene rundt Balvatn. Planten er nå fredet ved lov. Sine nærmeste forekomster har den i Ryfylkeheiene i Rogaland, men disse plantene er så ulike de nord-norske at de stundom blir regnet til to ulike underartar. Den nord-norske underarten er blitt kalt Saxifraga aizoon subsp. laestadii til ære for finneren. Flere ganger var Læstadius på reise gjennom Lyngen i Troms. I 1831 fant han på fjellet Báras innerst i Signaldalen en fjellvalmue han pressa til herbariet sitt. Noen år senere fant brorsønnen, C.P. Læstadius, samme valmue ikke langt unna, denne gongen på fjellet Pältsa på svensk side av grensa. Hundre år senere oppdaget den norske professor i botanikk, Rolf Nordhagen, ut at det dreide seg om en selvstendig art og gav den navnet Papaver laestadianum, læstadiusvalmue. Denne planten har en gåtefull geografisk utbredelse og er i hele verden bare kjent fra et avgrenset område i indre Troms og nærliggende svenske strøk.
Læstadius skrev flere vitenskapelige botaniske artikler, og han leverte en stor avhandling, "Loca parallella plantarum", som gav han et stipend på 200 daler. Verket ble ikke fullt anerkjent på sin egen tid, det handlet om økologi, men var utgitt mange år før ordet kom i bruk som vitenskapelig begrep. Han tar blant annet opp hvordan klimaet, særlig lyset, påvirker plantene i nord. I dag tar vi disse tingene som fakta, det gjorde en ikke på den tiden Læstadius levde.
I 1838 var han med den store, franske vitenskapelige ekspedisjonen til Nord-Norge og Svalbard, "La Recherche"-ekspedisjonen 1. For denne fikk han sin eneste offisielle heder, ridderkorset til Den franske æreslegionen. Etter det religiøse gjennombruddet i 1845 ble det mindre botanisering, men botanikken ble aldri lagt på hylla. Han skrev blant annet flere mindre artikler om floraen i nord, brevvekslet og byttet planter med andre botanikere, og ikke minst, han kom med kritiske utsagn og forslag til forbedringer i svenske floraer. Det er en myte at lappmarkspresten fornektet sin tidligere interesse for botanikk etter den religiøse vekkelsen. Det er riktig at han en gang sa at det var forkastelig å søke ære av medmennesker, noe som lett fører til hovmod og fåfengelighet. Her bruker han sitt eget forhold til botanikken som eksempel. En måtte ikke la æra gå til hodet - det er her lett å peke på ridderkorset han fikk for innsatsen. Men at han mente noe mer utover dette, motbeviser han selv. Han beholdt sin levende interesse for botanikk til sin død!
Ennå er de botaniske arbeidene til Læstadius, det være seg artikler, brev eller pressa planter viktige. Selv om botanikere av i dag behersker langt bedre vitenskapelige metoder og har mye større kunnskaper om plantene enn de hadde i første halvdel av 1800-tallet, bruker vi stadig funnene og publikasjonene til de botaniske pionerene. Av disse er Læstadius blant de første og største utforskerne av floraen i Nord-Skandinavia. Til og med en planteslekt er oppkalt etter reformatoren, Laestadia. Denne fikk han rett nok aldri sett selv, i det minste i levende live. Planten, som tilhører korgplantefamilien, vokser nemlig høyt oppe i Andesfjellene i Sør-Amerika!
Les mer:
Lilly-Anne Østtveit Elgvin: Lars Levi Læstadius og naturen (Høgskolen i Tromsø sine hjemmesider, artikkelen bygger på foredrag ved et seminar ved Høgskolen i Finmark, 1992.)
Granmo, A. 1996. Botanikeren Lars Levi Læstadius. Polarflokken 20 (1): 79-84. (Polarflokken er tidsskriftet til Norsk Botanisk Forening, Nord-norsk avdeling).
Fakta om læstadiusvalmuen (bl.a. bilde) finner du i Den virtuella floran (Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm).
Fotnote:
1 25.08.2000. I motsetning det som står skrevet i teksten, var Læstadius aldri på Svalbard. Han fulgte med den nevnte ekspedisjonen nordover langs norskekysten som nordskandinavisk kjentmann, men ekspedisjonen fortsatti vbdere nordover ut/b h/i. Ridderkorse/p fhrk han imidlertid, slik det står. Klaus Høiland (pr. mail).
Dette er en del av en tjeneste opprettet i samarbeid mellom SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) og NRK-Ut i naturen. SABIMA vil fbrmover presentere bakgrunnsstoff for temaer som Ut i naturen ta/iopbr img alt/>Siden er lagt ut 3.1.2000 (NBFborderOppheight 06.09.2000 JW.
